Heimatgeschichte · Troms ·

Troms og Finnmark: Historie

=== Administrativ historie ===
Troms og Finnmark var i stor grad en videreføring av Vardøhus len, som opprinnelig var underlen til Bergenhus len og som i 1576 fikk status som eget hovedlen. Fra 1662 ble lenet videreført som Vardøhus amt. Vardøhus amt ble innlemmet i Nordlandenes amt i 1680, men igjen utskilt som eget amt i 1685 og tilsvarte da det moderne Finnmark. I 1787 ble den nordligste delen av Nordlandenes amt, Senjen og Tromsø fogderi, overført til Vardøhus amt, som samtidig endret navn til Finmarkens amt. I 1844 fikk Senjen og Tromsø fogderi status som eget amt, Tromsø amt, og ble samtidig stiftamt (hovedamt) for de to underamtene Tromsø og Finmarken. Ordningen med stiftamt ble avskaffet i 1919, og samtidig endret de to amtene navn til Troms fylke og Finnmark fylke. Fylkene var gjenforent fra 1. januar 2020 til og med 31. desember 2023 under navnet Troms og Finnmark, som lenge har vært i bruk som en felles landskapsbetegnelse.

Fylkets navn på norsk var Troms og Finnmark. Dette er en sammensetning av det tidligere fylkesnavnet Troms og det tidligere fylkesnavnet Finnmark. På nordsamisk var navnet Romsa ja Finnmárku, og på kvensk Tromssa ja Finmarkku. Alle tre språkformene er offisielle navneformer.
Navnet Troms og Finnmark ble lagt frem i en intensjonsavtale om sammenslåing den 15. februar 2018. Navnet ble deretter brukt i en stortingsproposisjon av 6. april 2018, i en etterfølgende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen den 24. mai 2018 og i et lovvedtak av 7. juni 2018, som ble sanksjonert 22. juni 2018.

Gjenforeningen av Troms og Finnmark som ett fylke var et ledd i regionreformen i Norge. Dette var et av de politiske prosjekter til Erna Solbergs regjering, og medførte at 19 fylker ble erstattet av 11 regioner. En stortingsmelding om reformen ble lagt frem den 5. april 2016, og regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017. Vedtak 844 av 8. juni 2017 lød: «Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020»; det nye fylket hadde ennå ikke fått noe navn.
Reformen møtte motstand i Finnmark. 14. februar 2018 omkring kl. 20 møttes representanter fra Troms og Finnmark på Oslo Airport hotell på Gardermoen i Oslo. Målet var å bli enige om en avtale for sammenslåing av de to fylkene. Mekler var Knut Storberget, og blant partene var fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik Kalstad.
Neste dag, 15. februar 2018, klokken 16, var det fremforhandlet en avtale. Blant punktene i denne avtalen var:

Den politiske ledelsen blir å ha sitt sete i Tromsø. Dette gjelder det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, fylkesordføreren, fylkesrådlederen og fylkesrådmannen.
Det nye fylkestinget får 57 medlemmer, mot 37 medlemmer i det gamle Troms fylkesting og 35 medlemmer i det gamle Finnmark fylkesting.
Fylkesmannen for Troms og Finnmark (statens representant), skal ha sitt sete i Vadsø. Den 1. januar 2019 ble tidligere fylkesmann i Troms, Elisabeth Aspaker, utnevnt til ny fylkesmann.
Fellesnemnda skal bestå av 36 medlemmer, 19 fra Troms og 17 fra Finnmark. Lederen i fellesnemnda velges fra Troms.

Troms Fotballkrets og Finnmark Fotballkrets forblir etter all sannsynlighet uforandret.
Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets slås sammen til Troms og Finnmark idrettskrets. Hovedkontoret skal ligge i Tromsø, og det skal være en avdeling i Lakselv i Finnmark. …

von Fremdinhalte · Regionauts

Quelle: Text: Wikipedia – „Troms og Finnmark“, Autorinnen und Autoren (Versionsgeschichte), CC BY-SA 4.0