Rogaland: Historie
De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fra Doggerland, et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.
Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika. En annen mye omtalt boplass er Vistehola i Randaberg, også kjent som Svarthola.
I Stangelandshelleren i Klepp er det funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder og også det eldste funn av husdyrbein i Norge.
Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Hagland utenfor Haugesund og en 14–15 år gammel gutt i Vistehola.
Bronsealderen (1800–500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fra Revheim. Norges rikeste gravfunn fra denne perioden er Rægehaugene. Landa er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, i Forsand kommune.
Mange helleristninger er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og på Rudlå i Stavanger kommune.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård. …