Norge – fra vikingtid og union til selvstendig nasjon
Norge har vært bebodd siden isen trakk seg tilbake etter siste istid. Rundt år 800 begynte vikingtiden, da nordmenn seilte ut på handel, plyndringstokt og bosetting helt til Island, Grønland og De britiske øyer. Harald Hårfagre regnes tradisjonelt som den første som samlet store deler av landet, og i løpet av 1000-tallet ble Norge kristnet, ikke minst gjennom Olav den hellige.
Etter en storhetstid i høymiddelalderen ble landet hardt rammet av Svartedauden på 1300-tallet. Norge gikk inn i union med Danmark og ble i flere hundre år styrt fra København. Etter Napoleonskrigene måtte Danmark avstå Norge til Sverige i 1814. Samme år fikk Norge likevel sin egen grunnlov på Eidsvoll den 17. mai, og landet gikk inn i en union med Sverige.
I 1905 ble unionen oppløst, og Norge ble et selvstendig kongerike med Haakon VII som konge. Under andre verdenskrig var landet okkupert av Tyskland fra 1940 til 1945; mange ble forfulgt, og norske jøder ble deportert og myrdet. Etter krigen bygget Norge ut velferdsstaten og ble med i NATO, og mot slutten av 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen. I folkeavstemninger i 1972 og 1994 sa et flertall nei til medlemskap i EF og EU.
I dag preges Norge av kysten og naturen, av norsk og samisk kulturarv, en sterk velferdsstat og inntekter fra energi.
Har du historier, bilder eller minner om Norge eller hjemstedet ditt? Del dem i Heimatgeschichte og hjelp oss å holde lokalhistorien levende.